– Å lese stillingsannonser blir en viktig aktivitet fremover nå, sier Ingrid Kolnes, som blir ferdig bioingeniør til våren. Ole Henrik Eide som snart er elkraftingeniør, tror det er for passivt bare å forholde seg til annonser.
– Det er mange som har fått jobb gjennom aktive henvendelser til arbeidsgivere, uten at de nødvendigvis har søkt etter flere folk. Jeg tror det er viktig å være frempå, sier Eide.
Vil ha stabil jobb
– Arbeidsmarkedet er ikke like bra som det har vært, så du må selge deg, sier Eva Hollekim. Hun er også ferdig elkraftingeniør til våren. Tidligere vurderte hun oljebransjen, men har slått det fra seg etter nedturen som nå har rammet næringen.
– Jeg vil ha det stabilt i min første jobb, og ikke å risikere å bli oppsagt etter kort tid, sier hun.
Fortsatt små tall
Mer usikre tider i oljebransjen er budskapet de også får høre sammen med et drøyt hundretalls andre ingeniørstudenter i det nest største auditoriet til høyskolen på Kronstad.
– Ved inngangen til dette året var 750 av de fagorganiserte ingeniørene i NITO arbeidsledige eller permitterte. For ett år siden var dette tallet 500, sier kursleder Erik Devold, som er seksjonssjef for NITO-studentene. Fortsatt er det bare 1,35 prosent av NITOs ingeniører som er ledige, mens ledigheten for hele den norske arbeidsstyrken er på 2,7 prosent, (eller 77.000 personer).
Endret seg nokså mye
– For ett år siden var etterspørselen etter ingeniører kjempestor. Den er fortsatt stor, men bildet har likevel endret seg nokså mye. Hva tror dere selv om det? spør Devold ut i salen.
– At det kan være et godt tidspunkt å reise verden rundt, og gjøre helt andre ting, kommer det fra en i studentflokken. Forslaget sprer lett humring.
Erik Devold har flere tall og faktaopplysninger.
Hva er det arbeidsgiverne ser etter når de plukker sine kandidater, spør Devold, og svarer selv:
– Erfaring og kompetanse er viktigst. Dernest kommer personlige egenskaper. Her er spørsmålet altså hvor lyst sjefen har til å spise lunsj sammen med deg fem dager i uken. For å få jobb betyr det mye hvor hyggelige dere er. Altså humøret, hvordan dere snakker og hvilket førsteinntrykk dere gir. Disse vurderingene er svært lite vitenskapelig, men sjefer har en tendens til å plukke personer som ligner på en selv.
I undersøkelsen kurslederen viser til fortsetter arbeidsgivernes prioriterte sjekkliste med; fagkombinasjoner, referanser, og karakterer.
What’s in it for me?
Også Karrieresenteret, som drives av Studentsamskipnaden i Bergen, merker nå et rush av snart ferdige studenter som kommer for å få hjelp til CV-en eller til en søknad.
– Den vanligste feilen som går igjen i svært mange søknader finner vi under avsnittet motivasjon. Her skriver veldig mange om fordelene de selv vil ha av jobben de søker. Ikke hva de kan tilby bedriften sier Rønnaug Tveit, som er daglige leder for Karrieresenteret.
Dårlig tegn
Et annet problem hun trekker frem er at mange ofte tyr til klisjeer.
– De kan gjerne skrive ting som at de « liker å samarbeide, men trives også med å jobbe alene». Særlig for nyutdannede som har så lik bakgrunn, er det viktig å presentere seg som unik, sier Tveit.
Også hun merker at typiske olje- og gassutdanninger går trangere tider i møte. – Vi pleier å si her på Karrieresenteret at når ingeniørene og realistene kommer hit. Da er det dårlige tider der ute, sier Tveit.
Kilde for: BT.no – Økonomi