Finans og økonomi

– Skal vi bare legge ned den dagen det ikke er mer å bygge ut i Norge?

Det er en myte at alt på norsk sokkel er lønnsomt, og at satsingen ute går ut over aktiviteten her hjemme, hevder Statoils utenlandssjef Lars Christian Bacher.

50-åringen er konserndirektør for produksjon og utvikling internasjonalt. I løpet av de ti siste årene har Statoil gått fra å være et litt hjemmekjært olje- og gasselskap, til å bli en internasjonal storspiller som er involvert i 35 land.

Produksjonen utenfor Norge er mer enn tidoblet, og begynner å nærme seg halvparten av den totale mengden olje og gass som Statoil pumper opp.

Omstridt

Veksten har vært formidabel og ikke så lite omstridt: Statoil er beskyldt for å kaste gode penger fra norsk sokkel etter dårlige prosjekt i utlandet, og være for tungt eksponert i land der avkastningen er svak.

Men det er ikke riktig at aktiviteten i utlandet er gjennomgående mindre lønnsom enn i Norge, ifølge Lars Christian Bacher.

– Vi har noen av de aller mest lønnsomme prosjektene til Statoil i den internasjonale porteføljen. Og så har vi prosjekter som ikke er like gode. Sånn er det på norsk sokkel også. Inntjeningen varierer. Den avhenger av hvilken type olje og gass det er, hvor ressursene ligger og hva det koster å hente dem ut.

–  Men ute har vi relativt flere prosjekter som er i en investeringsfase, og som vi derfor ikke har begynt å høste skikkelig av ennå.

Nedskrivinger

Statoil har lenge investert mye, men tjent lite i utlandet. Resultatet for tredje kvartal var tynget av nedskrivinger på 13,5 milliarder kroner. Nesten 8 av disse milliardene var knyttet til et kontroversielt oljesandprosjekt i Canada, som Statoil valgte å utsette i september.

– Prosjektet er fortsatt lønnsomt, selv om regnskapsreglene gjør at vi må føre det som tap, sier Bacher.

– Noen analytikere tror det kommer flere store nedskrivinger fremover?

– Det kan jeg vanskelig kommentere. Men at det skal gå dårlig i den internasjonale virksomheten er en oppfatning som vi ikke deler, sier Bacher.

Rapporteringen

–  Hvorfor rapporterer dere ikke mer detaljert fra aktivitetene i utlandet, slik Finanstilsynet anbefaler og norske analytikere etterspør?

–  Statoil rapporterer resultatene i definerte segmenter, der den internasjonale virksomheten er ett segment mens aktivitetene på norsk sokkel er et annet segment.  Dette er i tråd med vanlig industripraksis. Prosjektene i vår internasjonale virksomhet varierer i kompleksitet, modenhet og type aktivitet, akkurat som på norsk sokkel. Etter en helhetlig vurdering har vi valgt å rapporter den internasjonale virksomheten samlet, på samme måte som vi rapporterer de ulike aktivitetene  på norsk sokkel samlet.

Oljeprisen som stuper     

Akkurat nå truer en oljepris i fritt fall inntjeningen flere steder. Investeringsbanken Evercore IS tror energiselskaper over hele verden blir tvunget til å kutte i investeringene, og svenske Lundin har allerede varslet at de tar ned sine investeringer med 31 prosent i år.

–  Våre planer er ikke basert på kortsiktige svingninger i oljeprisen, men vi må drive slik at vi kan håndtere ulike scenarier. At råvarepriser svinger er ikke noe nytt. De siste femten årene har oljeprisen variert fra 17 til 140 dollar fatet. Likevel er utviklingen de siste månedene en påminnelse om betydningen av å modne frem gode prosjekter med solid lønnsomhet, sier Bacher, som er opptatt av å forbedre konkurransekraften:

– Vi og andre  oljeselskap driver vesentlig dyrere enn for ti år siden. Investeringene er tredoblet, mens produksjonen flater ut.

Flere bein å stå på

Ambisjonene om å bli en internasjonal aktør var en av hovedgrunnene til at Statoil ble  børsnotert i 2001. For ti år siden produserte Statoil snaue 70.000 fat om dagen utenom Norge. Nå nærmer produksjonen i utlandet seg 750.000 fat om dagen, av en samlet produksjon på om lag 1,8 millioner fat.

  • Totalt er Statoil involvert i 35 land utenom Norge. I 26 av disse er Statoil en betydelig aktør, enten som partner eller operatør.
  • Statoil er i større grad blitt ansvarlig for å drive felt i utlandet. Det gjelder blant annet på oljefeltet Mariner vest for Shetland, som er den største utbyggingen i britisk sektor på ti år.
  • Utenfor kysten av Brasil driver Statoil det store Peregrino-feltet som produserer opp mot 100.000 fat om dagen. I Tanzania har Statoil gjort gassfunn som er dobbelt så store som Snøhvit.
  • Konserndirektør Lars Christian Bacher har ansvaret for Statoils produksjon og utvikling i Algerie, Tanzania, Angola,  Nigeria, Russland, Aserbajdsjan, Storbritannia, Irland, Brasil, Venezuela og De Forente Arabiske Emirater.

 

– Vi satser i utlandet fordi vi ønsker å ha flere ben å stå på. Særlig i usikre tider er det en fordel å være til stede i flere deler av verden. Går det dårlig i ett område, kan vi trappe opp i et annet. Det gjør oss mindre sårbare, og i stand til å skape større verdier.  Det er et gode for våre ansatte og for våre aksjonærer.

–  De tillitsvalgte frykter at den internasjonale satsingen skal gå ut over aktiviteten og arbeidsplassene på norsk sokkel?

–  Jeg opplever ikke at det er noen motsetning mellom å satse ute og hjemme. Det er en vekselvirkning. Aktiviteten på norsk sokkel er rekordhøy, sier Bacher. Han understreker at kravene til lønnsomhet er den samme i alle prosjekt, uavhengig av hvor i verden de er.

– Norsk sokkel er ryggraden 

– Effektiviseringsprogrammet vi lanserte for snart et år siden handler ikke om å kutte aktivitet, men å bedre driften og kostnadskontrollen i alle deler av virksomheten vår. Norsk sokkel er og vil forbli ryggraden i Statoil.

De neste årene skal Statoil bygge ut noen av de største prosjektene som noen gang har vært i Norge. Vi startet opp Gudrun i 2014, og Valemon er nettopp satt i produksjon. Det jobbes godt med Aasta Hansteen og Gina Krogh, og snart leverer vi plan for produksjon og utbygging av Johan Sverdrup. De siste årene har vi også hatt et svært høyt letenivå på norsk sokkel.

–  Men for å snu spørsmålet på hodet: Skal vi bare legge ned den dagen det ikke er mer å bygge ut her hjemme? Vi er et kommersielt drevet selskap, og kan bruke erfaringene fra norsk sokkel i andre deler av verden. Hvis vi mener vi har en konkurransemessig fordel, hvorfor skal vi ikke benytte oss av den?

Selger unna

–  Dere selger andeler på norsk sokkel for å finansiere aktiviteten internasjonalt?

–  Siden 2010 har vi solgt eiendeler for rundt 23 milliarder dollar både på norsk sokkel og internasjonalt, noe som har realisert gevinster på 10-12 milliarder dollar. Det gir oss mulighet til å satse videre på nye prosjekter, også på norsk sokkel.  Så det bildet synes jeg er balansert.

–  Hva med risikoen i prosjektene i utlandet?

–  Mange av våre oppgaver er knyttet til det å håndtere risiko. Vi har risiko i forhold til reservoar, teknologi, geopolitikk og bærekraft, for å nevne noe.  Profilen varierer fra land til land, og fra prosjekt til prosjekt. Det er viktig at vi forstår risikoen, og kan forsvare den.

Har lært av feil

–  Hvordan har dere håndtert den økonomiske risikoen, synes du?

–  Jeg synes vi blir stadig bedre. Vi har lært av feil vi har gjort, og av egne og andres erfaringer.  Da vi lanserte planene for effektivisering og kostnadsreduksjoner i februar i fjor, var oljeprisen 110 dollar fatet. Vi var altså tidlig ute for å møte  utfordringen industrien står overfor, og dette vil ha vårt fokus i overskuelig framtid.

Vil ikke splitte selskapet

–  Noen har tatt til orde for at Statoil burde splittes, i en norsk og internasjonal del?

–  Ja, jeg leser at noen mener det. De sier at virksomheten ute og virksomheten i Norge er så forskjellig. Men da spør jeg: Hva er det på norsk sokkel som er så likt?

Det er stor forskjell i kompleksitet og lønnsomhet også i prosjektene våre der. Vi er ikke opptatt av å sette den internasjonale satsingen opp mot satsingen i Norge. Vi er opptatt av å skape verdier og satse på de prosjektene som gir mest igjen.

Uansett hvor du driver oljeproduksjon, handler det om at du må være god på å forstå reservoaret, på å bore brønner, bygge organisasjon og utvikle teknologi.

– Bransjeutfordring

–  Kan veksten de siste årene ha vært for stor? Kan den sterke veksten, både nasjonalt og internasjonalt, ha bidratt til kostnadsutfordringene  til selskapet?

– Jeg tror ikke vi kan trekke den konklusjonen. Høye kostnader er en bransjeutfordring, ikke særnorskt eller spesifikt for Statoil.

Kostnadsøkningen vi har sett de siste årene har flere årsaker. Et høyt aktivitetsnivå har presset lønninger og prisene på enkelte råvarer. I tillegg er den teknologiske kompleksiteten større. Vi må dypere, lenger fra land og til områder med lite infrastruktur for å finne olje og gass.  Konsekvensen er altså at prosjektene blir langt dyrere og lønnsomheten presses.

Glad for debatt

Lars Christian Bacher sier at han er glad for at det han beskriver som en stor interesse for hvordan Statoil tenker rundt egen virksomhet.

– Kanskje burde det være et enda større fokus på hvordan vi driver? Vi betaler 78 prosent av våre inntekter i skatt. Det burde være en enorm opptatthet av at vi driver så rasjonelt og godt som mulig, sier han.

Les også intervjuet med midlertidig konsernsjef i Statoil, Eldar Sætre:

Og intervju med konserndirektør Margareth Øvrum:

Kilde for: BT.no – Økonomi