I januar 2009 var en DNB-aksje verdt rundt 15 kroner. Mandag formiddag var den priset til 112 kroner. Det har løftet markedsverdien på hele banken fra 20 milliarder til 182 milliarder kroner.
Egenkapitalen har i samme perioden økt med 70 milliarder kroner. 14 av disse milliardene kom gjennom en kapitalutvidelse (emisjon) fra eierne, mens kundene har bidratt med 56 milliarder.
Ikke noe spleiselag
– Etter min mening er det kundene, og til dels de ansatte, som har bidratt mest til bankens rekordoverskudd og solide pengebinge. Eierne og ledelsen har bidratt veldig lite, men har så definitivt høstet gevinsten av gullårene siden finanskrisen, sier Trond Døskeland, som er førsteamanuensis ved NHH, og forsker på finans og personlig økonomi.
Banken har siden finanskrisen kvittet seg med 10 prosent av de ansatte, og de som er igjen har vært gjennom betydelige omstillinger.
For små buffere
Finanskrisen som rammet verden for seks- syv år siden avdekket at mange banker hadde for små reserver å stå imot med, når tapene rammet og inntektene sviktet. Skattebetalerne måtte inn og redde en rekke europeiske og amerikanske banker. De representerer blodomløpet i økonomien, og mange av dem er blitt for store til at myndighetene har tatt sjansen på å la dem gå konkurs.
Derfor har vi fått en rekke kapital- og likviditetskrav fra internasjonale tilsynsmyndigheter som Norge har sluttet seg til. Alle økonomer understreker at solide banker er i alles interesse. At det stilles strengere krav til hvor mange kroner bankene selv må ha i egenkapital for hver utlånskrone, er noe som tjener både kundene, eierne, myndigheten og hele økonomien.
En felles forståelse
Døskeland antyder at bankene imellom og myndighetene har hatt en felles forståelse av hvordan bankene skulle nå sine kapitalkrav. Da skulle det være lov å ta ekstra marginer fra kundene, for å fylle opp kassene. På dette punktet får han støtte av NHH-kollega og professor i finans, Thore Johnsen.
På torsdag vil DNB ganske sikkert presentere et nytt rekordresultat. Ved utgangen av tredje kvartal i fjor nådde storbanken et overskudd før skatt på 20,9 milliarder kroner, mot 15,8 milliarder samme periode året før. 2013 var også et rekordår for banken, med et overskudd før skatt på 22,7 milliarder kroner.
Ulike ståsteder
Pengene hoper seg altså opp i banken, men fagfolk er noe uenige om hvorvidt dette har vært et spleiselag eller ikke. Heller ikke alle myndighetsorgan har samme oppfatning og fokus på dette området. Finanstilsynet skal passe på at bankene er mest opptatt av at de når sine kapitalkrav, uansett hvem som bidrar med pengene. Forbrukerrådet er mer opptatt av at det ikke er kundene som flås, og Konkurransetilsynet er heller ikke glad for at bankene utnytter en svak konkurranse med å ta seg godt betalt. Særlig blant boliglånskundene er det altfor få som bytter bank, eller i det minste truer med det.
– Ikke kundenes ansvar
– Det er kundene som har betalt moroen. De har bidratt med det aller meste til et spleiselag de strengt tatt ikke har noe med. Å skaffe seg større buffere er eiernes ansvar, sier sjeføkonom Jorge Jensen i Forbrukerrådet.
Han hevder at det er boliglånskundene som bidro med det aller meste av bankens overskudd i fjor.
– Derfor burde disse kundene hatt bedre betingelser, sier Jensen.
En annen NHH-professor, Ola Grytten, er også enig i at det er kundene som har bidratt desidert mest med å fylle bankens kapitalkrav.
– For bankene er det lettest å gå på kundene. Når noen store banker holder høye marginer, er det lettere for andre også å gjøre det. I dagens marked er det verre for bankene å skaffe seg mer aksjekapital enn innskuddskapital, sier Grytten.
– Mulig med lave renter
Trond Døskeland tror det vill vært verre for bankene å få kundene til å ta denne ekstraregningen om ikke rentenivået hadde vært så lavt.
– Kundene er ikke fryktelig opptatt av å presse prisen eller bytte bank når rentene er så lave. Det ville vært atskillig verre med et høyere rentenivå, sier Døskeland.
Thore Johnsen tror også at kundene har bidratt mest med å gjøre DNB mer solid. Han kan også være med på at konkurransen om personkunder ikke har vært den sterkeste siden finanskrisen, og at det har gitt DNB og andre banker anledning til å ta høyere marginer enn vanlig.
– Jeg tror ikke periodene med gode marginer kom som noe utslag av en sammensvergelse. Men mange av bankene tenkte høyt om sine renteplaner, og dermed ble det lett en implisitt forståelse bankene imellom, som ikke akkurat drev opp priskonkurransen, sier Johnsen.
– Ikke nødvendigvis sunt
Han minner imidlertid om at bankenes marginer var for lave før finanskrisen.
– Mye av marginøkningen etter den tid har derfor vært en normalisering, sier han.
Finansprofessoren minner også om at banker er noe annet, og har en helt annen funksjon enn bakerier hvor det er lett å ønske seg mest mulig konkurranse.
– I bankmarkedet er ikke økt konkurranse nødvendigvis bare sunt. Da kan marginene bli for lave og dermed soliditeten for dårlig, sier Johnsen.
Trenger mer kapital
I DNB minner kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide om at banken ennå ikke er i mål med sine kapitalkrav.
– Våre prognoser tilsier at vi skal bygge rundt 30 milliarder kroner mer i egenkapital for å tilfredsstille et egenkapitalkrav på vel 14 prosent, sier Midteide.
I 2016 vil DNB dermed ha en egenkapital på rundt 180 milliarder kroner. Penger inntjent med bakgrunn i myndighetskrav, som samtidig bidrar til en kraftig kursvekst for aksjonærene i landets aller største bank.
Kilde for: BT.no – Økonomi