EUs regjeringssjefer besluttet mandag morgen å starte forhandlinger om en ny hjelpepakke for Hellas.
Før forhandlingene kan starte, må grekerne innfri en rekke krav. Kravene ble offentliggjort i en pressemelding fra Europarådet kl. 11.
Innen onsdag må Hellas:
- Øke andelen varer og tjenester med moms. Innkrevingssystemet må effektiviseres.
- Vedta «umiddelbare tiltak» for å gjøre pensjonssystemet bærekraftig på lang sikt.
- Garantere uavhengigheten til Hellas’ statistiske sentralbyrå.
- Innføre EUs finanspolitiske pakt fra 2012.
Alle euro-landene utenom Bulgaria og Hellas har innført pakten, som inneholder strenge regler for statenes økonomi.
Med pakten vil Hellas blant annet måtte innføre:
- Et uavhengig finansråd som overvåker landet
- Automatiske utgiftskutt dersom landet ikke når budsjettmål
Innen 22. juli må Hellas:
- Innføre en ny lov for sivilrettslige prosesser. Skattesøksmål, konkurser og lignende må behandles langt raskere.
- Innføre EUs konkursdirektiv for banker og finansinstitusjoner fra 2014
EU har pekt på lang saksbehandlingstid i det greske rettsvesenet som en alvorlig hindring for økonomisk vekst. Tall fra 2010 viste at så mye som 140.000 sivile rettssaker sto i kø.
Nye forhandlinger, flere krav
Først når disse kravene er innfridd vil IMF, EU og sentralbanken starte nye forhandlinger med Hellas.
I disse forhandlingene må Hellas presentere troverdige planer for en rekke områder:
- Pensjonsreform. Dette inkluderer gjeninnføring av underskuddsforbud i Hellas’ pensjonsfond. Forbudet innebærer at pensjonene reduseres hvis fondet ikke har penger.
- Finansreform. Lånereglene må strammes inn og politisk innblanding i bankene må unngås.
- Reform av varehandel. Dette må innebærer åpning for søndagshandel, økte åpningstider og liberalisering av hvem som bl.a. kan drive apoteker, meierier, bakerier og fergetransport.
- Privatisering av den statlige operatøren av strømnettet
- Arbeidslivssreform.
Den siste reformen betyr at Hellas må endre fagforeningenes forhandlingsrett, streikeregler, reglene for masseoppsigelser, og dessuten innføre andre arbeidslivsregler långiverne mener fungerer best.
Hellas må dessuten forplikte seg til ikke å gå tilbake til gamle arbeidslivsregler som ikke fremmer vekst.
Troikaen skal godkjenne lover
Den kanskje mest oppsiktsvekkende kravet er at EU-kommisjonen, Pengefondet og sentralbanken skal godkjenne nye lover.
Før lovforslag som berører redningspakken går til høring eller til parlamentet, må den greske regjeringen få troikaens godkjennelse for lovene.
Lover som har blitt innførtetter at det sosialistiske Syriza-partiet fikk makten, må også tas opp til ny vurdering, heter det i kravene.
Privatiseringsfond
På toppen av dette må Hellas iverksette et omfattende privatiseringsprogram. Dette har den sosialistiske regjeringen villet unngå.
Reformen skal gjennomføres ved at statseide selskaper og eiendommer verdt 50 milliarder euro flyttes over til et fond. Fondet skal privatisere sine eiendeler eller forsøke å tjene penger på dem.
25 milliarder euro skal brukes på å gi ny kapital til greske banker. Pengene som blir igjen skal deles likt mellom investeringer i Hellas og nedbetaling av gjeld.
Reform av byråkratiet
Greske regjeringer har gjennom mange år gitt bort jobber i den greske statsforvaltningen for å sanke stemmer.
For at Hellas skal få en ny redningspakke, må landet modernisere og avpolitisere forvaltningen under EUs overvåkning.
Åpner for gjeldslette
Avtaleteksten understreker at kravene, som er listet opp i denne saken, er et minimum. EU-lederne utelukker ikke at det kan komme nye krav.
Til gjengjeld skal Hellas få et langsiktig finansieringsprogram på mellom 82 og 86 milliarder euro.
Midlertidig finansiering, mens forhandlingene pågår, vil bestå av syv milliarder euro innen 20. juli og fem milliarder euro innen midten av august.
Avtalen åpner for gjeldslette. Hellas kan få økt nedbetalingstid og en periode med rentefrie lån, men det er ikke aktuelt å kutte gjelden direkte.
Kilde for: BT.no – Økonomi