Data

Dette betyr de nye retningslinjene på Facebook

(Dagbladet): Hvis du er på Facebook, har du kanskje fått med deg dette varselet fra det sosiale nettstedet:

«Ved å bruke tjenestene våre etter 1. januar 2015 godtar du våre oppdaterte vilkår og retningslinjer for data og informasjonskapsler, og du godtar også å se forbedrede annonser basert på appene og nettstedene du bruker.»

Det er ikke et alternativ å ikke godta dette. Da må du melde deg ut av det sosiale nettstedet. Og slik beskriver Facebook den nye oppdateringen:

«Vi oppdaterer også vilkårene våre samt retningslinjene for data og retningslinjene for informasjonskapsler med informasjon om nye funksjoner og for å gjøre dem enklere å forstå. I tillegg lanserer vi forbedrede annonser basert på appene og nettstedene du bruker utenfor Facebook (annonsering basert på Internett-atferd), og gir deg mer kontroll.»

Forenkler

Men hva betyr egentlig dette?

– Det de gjør som er bra, er at de gjør det enklere for folk som ikke er klar over hva slags informasjon som blir sett. Det blir lettere å kontrollere den informasjonen de deler med omverdenen, og folk kan dermed hindre hindre at statusoppdateringer og bilder blir offentlige, sier fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad, til Dagbladet.

– Det negative er at Facebook underkommuniserer fullstendig at de fortsatt samler inn ekstremt mye informasjon om brukerne sine. Det er det vanskelig for folk å beskytte seg mot, sier Mystad.

Datatilsynet har også tatt en kikk på de nye vilkårene og retningslinjene til Facebook. En ting de har vært opptatt av er hvor mye informasjon Facebook kan samle inn etter at du har logget deg ut.

– Det viser seg at med de nye retningslinjene, så er det ganske mye. De samler til og med inn informasjon om personer som ikke er på Facebook, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til Dagbladet.

Han har også gått igjennom noen av retningslinjene til Facebook, som han mener framstår som fullstendig uforståelige.

– I en av retningslinjene sier de at de kan «levere, velge, evaluere og forstå» annonsene de viser på og utenfor Facebook. Jeg forstår hvert enkelt ord, men jeg forstår ikke hva setningen betyr, sier Thon.

Annonseinntekter

Og hvorfor ønsker Facebook så mye informasjon om oss? Sosiale medier-ekspert Magnus Brøyn mener svaret er ganske enkelt: Annonsekroner.

– Vi må ikke være naive. Det koster ingenting å være på Facebook, og det er med Facebook som med andre gratistjenester av digital og sosial karakter: Det er vi brukerne som er verdien. Det er vi som representerer inntektsgrunnlaget for Mark Zuckerberg, sier Brøyn til Dagbladet.

Han sier Facebook «lytter med det ene øret» når de nå forenkler og gir oss bedre kontroll over innholdet.

– Problemet er at de har så mye bedre hørsel på det andre øret, og med det øret lytter de til alt du og jeg gjør. De samler allerede inn mye informasjon, og den nye innstillingen gir dem litt større rekkevidde på hva de kan gjøre, sier Brøyn.

– De er opptatt av å ta enda større eierskap til mobilen og app-ene våre, og få informasjon om hvor vi er til enhver tid. Nå spør de aktivt om du skal oppgi for venner hvor du befinner deg, slik at du også kan få varsler når en venn befinner seg i nærheten av deg. Det er en plattform for å kunne føre det sosiale livet vi har på nett over i det virkelige liv, mener han.

Brøyn sier at ved å få vite hvor vi ferdes, kan Facebook-sjefen Mark Zuckerberg tilby kundene annonsering basert på geolokasjon. Dermed kan du få skreddersydde tilbud ut fra hvor du befinner deg.

– Det er mange måter å gjøre det på. Om du sitter på en kafé, kan du få beskjed om butikker og tilbud som er i nærheten. Kan du selge en annonse til en butikk til kunder som befinner seg i nærhten, så vil sikkert mange si at de er villig til å betale en god del for det, sier Brøyn.

Kontroll over annonsene

Facebook skriver i de nye retningslinjene at «folk forteller oss at de ønsker større kontroll over annonsene de ser. Derfor introduserer vi nå annonseinnstillinger, et nytt verktøy som er tilgjengelig fra alle annonser på Facebook, som forklarer hvorfor du ser en bestemt annonse og lar deg legge til og fjerne interesser som vi bruker for å vise deg annonser.»

– Det høres jovialt ut, men egentlig er det et spørsmål om å vite at de treffer. Jo bedre de treffer med annonsen, jo bedre betalt kan de ta seg. Det er nesten litt komisk at vi er kommet til det punktet i våre sosiale og digitale liv hvor vi nærmest blir bedt om oppgi hvilke annonser vi vil se og ikke. Det paradoksale er at mange nok er motivert til å bruke tid og engasjement til å si ifra om det. De har skapt en plattform som leverer så mye irrelevante annonser at vi har blitt motivert til å gi beskjed om hva som er relevant, sier Brøyn.

Den andre årsaken til at Zuckerberg er opptatt av å ta kontroll over mobilen, mener han, er for å få fart på «buy»-knappen, som Facebook har testet ut en stund. Med den kan du kjøpe ting uten mens man er på Facebook.

– Det gjør de også for at de får mer oversikt over hva du er interessert i. De samler inn mye informasjon, og etter 1. januar setter de det inn i et system hvor «buy»-funksjonen er viktig, for den bringer mye penger i kassa, sier Brøyn.

– Facebook jobber veldig mye med å få annet innhold inn i sitt eget univers. Han vil jo gjerne at man ikke skal forlate Facebook. Det ser man jo ved oppkjøpet av WhatsApp, og Instagram, som også tilhører Facebook. Hvis du er på mobilen og skal sende en melding, så åpner Messenger seg. Skal du lese en artikkel, åpner den seg i Facebook-universet. Når du klikker deg ut av artikkelen, er du tilbake på Facebook, sier han.

Informert samtykke

Det britiske underhusets komite for vitenskap og teknologi kom nettopp med en rapport om sosiale nettsteder, og de omtaler blant andre Facebook. Sosiale nettsteder må klargjøre vilkårene for bruk, er beskjeden fra komitteen.

Andrew Miller (MP) sier i rapporten at Facebooks eksperiment med folks følelser skapte alvorlig bekymring over om det å klikke ja eller nei til ulike vilkår og retningslinjer kan sies å gå under definisjonen informert samtykke.

– De fleste klikker ja på vilkår uten å lese dem, fordi de ofte er latterlig lange og er skrevet på et språk som du trenger en jusutdannelse fra USA for å kunne forstå. Sosialt ansvarlig selskap ønsker ikke å føre sine brukere bak lyset, sier Miller, og legger til at de har bedt regjeringen om å lage nye retningslinjer for utformingen av vilkårene til de ulike sosiale mediene.

Direktør i Datatilsynet tror ikke engang en advokat er i stand til å forstå vilkårene og retningslinjene til sosiale nettsteder.

–  Dette gjelder også norske selskaper, det at vilkår er uklare og omfattende. Ofte handler det om å ta alle mulige forbehold. Du må fange opp alle muligheter, sier Thon til Dagbladet.

– Folk er avhengige

Magnus Brøyn sier det er forståelig at folk ikke klarer å henge med på alle endringene som blir gjort.

– Folk orker ikke lenger å sette seg inn i de nye sikkerhetsinnstillingene. Det kommer for hyppige og grunnleggende endringer til at man klarer å sette seg inn i det, og det i seg selv er en strategi som fungerer godt. Det er menneskelig og fullt forståelig at brukerne ikke klarer å henge med, sier Brøyn.

Og hva kan man gjøre med dette? Trolig ganske lite, annet enn å eventuelt melde seg ut av Facebook. Forbrukerrådet mener at dette ikke er godt nok.

– Det er ikke en aktuell problemstilling å melde seg ut av Facebook. Folk er omtrent avhengige nå. De har blitt den desidert største kommunikasjonsplattformen i Norge og andre land, og det gir dem et spesielt ansvar. Man nå som forbruker må få klare muligheter til å skru av visse funksjonaliteter uten at det ødelegger hele tjenesten, sier Myrstad.

Source: Data – Dagbladet