(RETT PÅ NETT): «Den gode historien» er en fellesnevner for mye av det beste i podcast-universet. Men én podcast har gjort kunsten å fortelle en historie til selve poenget. «The Moth» byr på ekstraordinære historier fortalt fra en scene til et engasjert lyttende publikum.
De siste 15 åra er muntlig historiefortelling reetablert som en liten, men vital del av det kulturelle og litterære livet i USA. Mye takket være en ideell organisasjon dedikert til historiefortelling som fag og kunstart. The Moth er hjertebarnet til poeten og forfatteren George Dawes Green, som sent på 1990-tallet fikk ideen om å gjenskape opplevelsen av å sitte i oppvekstens varme, fuktige Georgia med gode venner på verandaen til venninnen Wanda, og dele gode historier. Han etablerte The Moth, først som et privat arrangement hjemme i egen stue i New York, senere på kafeer og klubber over hele byen.
I dag er det The Moth-arrangementer i en rekke amerikanske byer, det er turneer, det er podcaster, en egen radiosending og en bok, alt dedikert til den gode historien.
Noen av historiene som fortelles er rørende, noen er morsomme, noen rare, noen så dramatiske at de virker for utrolige til å være sanne. Men sanne er de. Du slipper ikke gjennom nåløyet hos The Moth med noe annet enn selvopplevde, sanne historier. Det er det som gjør fortellingen om en en spesiell kveld for 12-åring i California en gang på 1970-tallet så morsom. Du vet at den dansende, appelsinsjonglerende sjimpansen, de LSD-høye hippiene og guttens frykt for at en av dem var Charles Manson var mer eller mindre som beskrevet, Blant de siste historiene jeg har hørt er ellers den fra den amerikanske kjernekraftingeniøren som overlevde jordskjelvet og tsunamien som rammet Japan og Fukuyama-kraftverket, og som ikke klarere å slutte å gråte når han snakker om det. Så er det israeleren som ifølge ham selv var «en veldig dårlig soldat» og som ble forfatter etter at han ikke klarte å forhindre bestevennen, som hadde hjulpet ham til å utholde militærtjenesten, i å begå selvmord.
Og så, i en noe lettere sjanger, er det jenta som var både skolelys og grenseoverskridende punkrocker og fan av Iggy & The Stooges på high school. Etter å ha skrevet en plateanmeldelse i lokalavisa, fikk hun både personlige brev og telefonoppringninger fra Iggy Pop selv, som ikke ante hvor ung jenta var.
Hun trodde det skulle gå hele veien, helt til den kvelden hun snakket med Iggy på telefonen og mora plukket opp apparatet på kjøkkenet og sa «nå er det leggetid, vesla mi».
På The Moths ekstremt populære liveforestillinger er det plass til både profesjonelle fortellere, og noviser som har en sterk opplevelse å dele. På egne «Storyslam»-arrangementer kan hvem som helst prøve seg, mens du på de vanlige The Moth-arrangementene kan møte for eksempel en profesjonell kortspiller, en stormester i sjakk, en vekkelsespredikant, en komiker, en kokk eller kjernefysiker.
Noen The Moth-deltakere er profesjonelle historiefortellere, som Salman Rushdie, Anne Prouix, George Plimpton eller Malcom Gladwell. Andre igjen forteller vanligvis historier gjennom musikk, som Suzanne Vega, Thomas Dolby eller Moby.
Du kan høre The Moth-historier på organisasjonens webside, eller abonnere på podcasten i iTunes. Om du mener du har en historie andre bør høre, kan du presentere den for The Moth.
Du har ett minutt på deg, så det gjelder å komme til poenget. Er historien god nok, og godt nok fortalt, kan du plutselig stå på en The Moth-scene, du også.
Kilde for: Data – Dagbladet