Denne uken gjestet jeg debatt- og kulturprogrammet Trygdekontoret, som i sin sesongpremiere skulle invitere til debatt om porno. Det var duket for varierte meninger om temaet, og jeg ble hentet inn som en slags fasit på hvordan livet etter et slikt yrke fortoner seg. Min tilbakemelding var brutalt ærlig – konsekvensene har vært svært tøffe og jeg måtte innrømme at jeg også opplever anger.
I den anledning kom pornoskuespillerinnen Monica Christiansen raskt på banen og beskyldte det norske folk for å ha et tykt lag av dobbeltmoral. Dette er en påstand som svært ofte får stå uimotsagt i debatter. Og det er riktig det at nordmenn, som ligger i verdenstoppen på pornosurfing, har én mening når de åpner laptopen i sengen – og en annen mening når de går på jobb. Jeg vil allikevel ikke dømme denne dobbeltmoralen som fullstendig idioti. Man kan forsvare den ved å hevde at denne ulogiske praksisen har en viss samfunnsnyttig funksjon som hindrer oss fra å fylle offentligheten med kjønnsdrift på alle mulige kanter. Dette sier jeg med all alvorlighet, dog litt ironisk med tanke på hvordan populærkulturen har utviklet seg de siste tiårene.
Det virkelige problemet er som nevnt ikke i det moralske tverrsnittet mellom privat og offentlig sfære. Problemet oppstår når personvernet blir brutt overfor dem som begår moralsk ulydighet i den nye digitale tidsalderen. Det mangler ikke eksempler på hvordan dette kan få tragiske utslag. Vi kjenner alle det håpløse svenske debattklimaet, hvor meningskorridoren er trang og de som er annerledes jages brutalt. Dette fikk et knippe politisk ukorrekte svenske politikere nylig erfare når de ble hengt ut som hatefulle rasister på forsiden av Expressen, etter at deres profiler og chatlogger ble hacket. Dette viser at selv om man som privatperson forsøker å skjule identiteten sin på nettet, er man aldri garantert anonymitet.
For den alminnelige borger trenger ikke konsekvensene bli like store dersom man tar lett på sitt digitale personvern. Men det kan bli alvorlig nok, svindel er utbredt og hvert år bli mange nordmenn lurt. Ofte på bakgrunn av personlig informasjon som ligger tilgjengelig på nettet. NRK Brennpunkt satte igår fokus på svindel via nettdating, et godt eksempel på at til tross for store advarsler – fortsetter nordmenn å bli lurt av datakriminelle. Politiet står ofte maktesløse da det rett og slett ikke finnes nok ressurser til å etterforske alle sakene.
Spør også hva de mange unge jentene som hvert år blir ofre for «hevnporno» føler om personvern på internett. For dem som ikke kjenner til fenomenet «hevnporno», så er dette noe som forekommer etter at et kjæresteforhold har endt dårlig – og private seksuelle bilder blir spredd på nettet. Dette er en skamfull internettkultur som enda ikke er gjort straffbart i mange land. Selv i Norge er lovverket rundt dette uklart og gir i verste fall straff i form av bøter. I en digital verden med påtvungen overvåkning og personlig utlevering for å delta på sosiale medier, er det skremmende lite fokus på å lære den oppvoksende generasjon om farene ved manglende forsiktighet. Det er såklart en stor forskjell på å bli blottstilt for sine feilsteg og det å søke oppmerksomhet og henge seg selv ut for offentligheten slik jeg gjorde. Men der man før i tiden kunne gjøre store feil i livet og gå videre, er det i dag umulig å slippe unna sine umoralske blundere.
Jeg har selv dyrekjøpte erfaringer fra hvor galt det kan gå hvis man ikke tar dette på alvor. Selv nå, mer enn 10 år senere, hjemsøkes jeg av fordommer og diskriminering i arbeidslivet. Noe jeg anså som fullstendig urealistisk da jeg som ung mann i en analog verden var på utkikk etter spenning og eventyr. På den tiden var det fremdeles enkelte produsenter som solgte mer VHS enn DVD, og ingen visste hvor nakenmodellene på 80-tallet var blitt av. For meg ble det annerledes. Mitt virkelige navn og personlige detaljer har blitt spredd utover nettet, og personer med vonde hensikter misbruker informasjonen jevnlig. Det blir unødvendig å si at dette har stor påvirkning på meg og min lille familie. Jeg tar gjerne en debatt på om straffen jeg får for fullstendig lovlige ting jeg gjorde i et annet liv er rettferdig, men jeg har forsont meg med at dette må jeg bare leve med. Det jeg er opptatt av idag er å advare andre mot å gå i den samme fellen.
Dersom du tror dette ikke gjelder deg fordi du hverken har politisk engasjement i Sverige eller lager sexfilmer, så er det første dødssynd å tro at du ikke har noe å beskytte. Avsløringer i media om ulovlig overvåkning er kun toppen av isfjellet. Enten det er store tjenesteleverandører som Facebook og Google som deltar i det hemmelige programmet PRISM – eller falske basestasjoner i Oslo sentrum – viser det viktigheten av å holde kortene tett. Nylig ble det også avslørt at USA sannsynligvis kan overvåke størsteparten av alle datamaskiner i verden. Alt fra din personlige informasjon til vår felles «big data» er viktige brikker for hvordan aktører med økonomiske eller politiske interesser søker større makt. Skrekkfiksjonen i George Orwells Nineteen-Eightyfour er allerede blitt overgått av virkeligheten selv. Nyfascismen lever godt når informasjon kan kontrolleres og manipuleres, dette skaper også helt nye utfordringer for Norge.
For mange av oss som jobber innen IT betyr dette allerede store omstillinger. Behovet for sikkerhetseksperter og dataetterforskere er stort, og jeg har selv tatt steget bort fra kommersiell webprogrammering for å møte den nye etterspørselen. Jeg er for tiden tilbake på skolebenken med et mål om en mastergrad i Information Security, herunder en rekke temaer som digital etterforskning, datainnbrudd og informasjons-krigføring.
Statlige organer skriker etter kompetanse som er villig til å jobbe for halve lønnen i forhold til i det private. Som familiefar kan jeg derimot ikke tenke meg en edlere jobb enn å jakte ned dem som ønsker å skade barn gjennom seksuelle overgrep eller ødelegge ungdom gjennom narkotika. For ikke å snakke om å avsløre terrornettverk som truer samfunnet vårt. I en slik sammenheng blir spørsmål om lønnstrinn lite viktig. Så får det gjenstå å se om dobbeltmoralen jeg til dels forsvarer vil fortsette å fryse meg eller andre ut av arbeidslivet.
For mange er det allerede for sent å være anonym i den digitale evigheten. Det er noe jeg og andre bare må forholde oss til resten av livet. Men mitt budskap er at folk flest har et ansvar for å bli mer bevisst sitt eget personvern. Vår private og felles informasjon må settes på dagsorden før det misbrukes og havner i hendene på uvedkommende, være det enten kriminelle eller stormakter. Eller kriminelle stormakter. Svaret på 1984 kan fort bli 1933. Konsekvensene av å ta personvernet for gitt kan bli større enn vi aner.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook.
Kilde for: Data – Dagbladet