– Eierne av de fire fondene rundt Fjord Invest er ikke private aktører, men først og fremst sparebanker, kraftselskaper og fylkeskommunen. Jeg frykter at dette har blitt snille penger hvor man ikke stiller samme krav til avkastning som private investorer ville gjort, sier Georg Arnestad. Han er siviløkonom og seniorrådgiver ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Som spaltist i Sogn Avis stilte han for et par uker siden spørsmål om hvorfor Fjord Invest-systemet hadde så få suksesser.
– Det mest overraskende var at nesten ingen reagerte på det alvorlige budskapet. Det kom litt surmuling, men tausheten var påtakelig, sier Arnestad. Han tror årsaken er at miljøet er lite, og at mange er involvert direkte eller indirekte i noe av det Fjord Invest har holdt på med.
Inhabile på rekke og rad
Det samme så man utslag av da fylkesstinget i Sogn og Fjordane i fjor høst behandlet fylkeskommunens eierpolitikk. En hel rekke politikere måtte da melde seg inhabile fordi de satt i styrene til selskapene som skulle behandles. Både fylkesordfører, fylkesvaraordfører og Aps fylkesleder måtte melde pass, før lederen av samferdselsutvalget, Arnstein Menes, overtok møteledelsen.
Flere næringslivsledere BT har vært i kontakt med tror Arnestad har et godt poeng, men vil ikke kommentere Fjord Invest-miljøet offentlig.
Mangler suksessen
Aud Ingrid Espeland, som leder selskapet som forvalter de fire fondene, avviser at det er snille penger hun bidrar med.
– Hvis du spør lederne av bedriftene hvor vi har investert penger, tror jeg ikke de vil si at vi har snille penger. Hovedmålet vårt er avkastning. Men vi går stort sett inn i selskaper i en tidlig vekstfase der statistikken viser at det vil bli mange tap. Og så langt har vi ikke realisert den store suksessen som alle slike fond som oss leter etter, sier Espeland.
Slik er status:
Ved utgangen av 2013 var statusen følgende for de fire fondene.
Fjord Invest, som ble etablert i 2003, er et fond som nå er lukket og som først og fremst eier 77 prosent av fondet Fjord Invest Industri og 16,5 prosent i Fjord Invest Såkorn.
Fjord Invest Industri
I Fjord Invest Industri har man samlet aksjene i dørfabrikken Doria, som representerer det desidert største verditapet til investeringsmiljøet. Ved utgangen av 2013 var verditapet på dørfabrikken, som en gang hadde sitt hovedkontor i Stryn, på drøye 133 millioner kroner. Både fabrikken i Utvik og den store satsingen i Årdal ble nedlagt etter finanskrisen.
Det største engasjementet til Fjord Invest-systemet har ingen virksomhet igjen på Vestlandet. Dooria har tre dørfabrikker igjen i Sverige, som ifølge Aud Ingrid Espeland verken taper eller tjener de store pengene.
Fjord Invest såkorn
To fond er fortsatt åpne for nye investeringer. Det ene er Fjord Invest Såkorn, som ble etablert i 2004 og som frem til utgangen av 2013 hadde et verditap på 35 millioner kroner.
Fem av de seks bedriftene som fondet hadde betydelige aksjeposer i ved utgangen av 2013 gikk med underskudd. Ett gikk med et lite overskudd, og en bedrift gikk konkurs i fjor.
Fjord Invest Sørvest
Det siste fondet, Fjord Invest Sørvest, investerer både i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agder-fylkene. Her har også staten gjennom Innovasjon Norge bidratt med et ansvarlig lån på 134 millioner kroner, mens eieren har puttet inn 82 millioner kroner. Største eieren er Sparebanken Sogn og Fjordane, BKK og Sparebanken Vest. Ved utgangen av 2013 hadde fondet et samlet verditap på nesten 78 millioner kroner. Og de seks selskapene de var medeiere i dette året gikk alle med underskudd.
Hva har gått galt?
– Når det samlede urealiserte tapet ved utgangen av 2013 er på rundt 250 millioner kroner, er det da mangelen på gode prosjekter som er årsaken, eller er det forvaltermiljøet ditt som er for dårlig?
– Forvaltermiljøet er ikke for dårlig, og hvis du sammenligner tallene våre med andre såkornfond, vil du se at våre tall er ikke så ulike mange tilsvarende fond. Vi er i øyeblikket inne i 13 selskaper, og mange av disse er veldig spennende, selv om de fortsatt leverer røde tall. For slik fond som oss spørs det hvor mange selskaper vi må investere i, og hvor lenge vi må være med dem for å gjøre den ene store suksessen, sier Espeland.
Tilfellet Dooria
– Men hvorfor putte så mye penger i en veletablert dørfabrikk?
– Da vi gikk inn i Dooria i 2003 tjente selskapet penger og var i sterk vekst. Så kom finanskrisen og den store investeringen i ny fabrikk i Årdal. Da ble bildet snudd, sier Espeland.
– Trengs fem ansatte på heltid for å forvalte det som er igjen av Fjord Invest systemet?
– Ja, vi jobber som aktive eiere via styret eller styreopprettede utvalg. Og hver forvalter bør ikke ha mer en fire til seks porteføljeselskaper, i tillegg til prospekter og nyinvesteringer, sier Espeland.
Eneste med overskudd
Fjord Invest Management, som er forvalter for alle de fire fondene, er det eneste selskapet i Fjord Invest systemet som går med overskudd. Dette selskapet eies av forvalterne selv. De hadde i 2013 et overskudd før skatt på 1,2 millioner av en omsetning på 8,75 millioner. Lønnskostnad til daglig leder var da 1,28 millioner kroner.
– Vi har laget en avtale med fondene om hvilke oppgaver vi skal utføre og honorarene knyttet til disse. Og disse ligger på et nivå som er vanlig for bransjen, sier Espeland.
Den tidligere Statoil-direktøren, Harald Ynnesdal, har vært med som styreleder for Fjord Invest og Fjord Invest Industri fra begynnelsen. Han ønsker ikke å kommentere verditapene eller snakke om det som har skjedd. Det overlater han til Aud Ingrid Espeland.
Kilde for: BT.no – Økonomi