Trond-Morten Lindberg i revisjons- og rådgivningsselskapet BDO langer i torsdagens utgave av Dagens Næringsliv ut mot «norsk latskap» i arbeidslivet.
– Det er en sedathet man ser mer i Norge enn andre steder. Når enkelte virksomheter flytter «fredagskaken» til torsdag for at flest mulig skal være til stede, sier det jo sitt. Jeg må si jeg blir irritert når jeg ser at det er kø til fjellet torsdag, sier Lindberg til avisen.
I ettermiddag stilte han til debatt som du kan se her.
Men er vi nordmenn virkelig så late? Her er fem grafer som kan ta oss litt nærmere svaret.
1. Andelen nordmenn i jobb er på verdenstoppen
Related content
Dette er en statistikk vi kommer godt ut av. Bare Island og Sveits har en høyere andel av befolkningen mellom 15 og 64 år i arbeid.
I bunnen?
Tyrkia og Hellas hvor omtrent halvparten står utenfor arbeidslivet.
2. Nordmenn jobber færre timer enn snittet
Related content
Bare tyskerne og nederlenderne bruker i følge OECD færre timer enn oss på jobb, mens grekerne er de som er flest timer på kontoret.
Snittet i OECD er 1770 timer hvert år, noe som er betydelig over Norges 1408.
3. Vi er produktive (spesielt når oljeprisen er høy)
Related content
OECDs tall fra 2005 indikerer at nordmenn er blant de aller mest produktive i verden, målt som verdi skapt per arbeidstime. Men tall kan lyve.
Her er også alle oljeinntekter regnet med, hvilket for eksempel betyr at produktiviteten øker med høyere oljepris. Men man blir jo ikke dobbelt så effektiv av en doblet oljepris.
Som et mål på vår effektivitet isolert sett er dette dermed i beste fall noe unøyaktig.
Mer relevant er det kanskje å se på veksten i produktivitet. Denne har vært betydelig lavere de siste ti årene enn de ti foregående. Også andre land har samme tendens som Norge, men ikke alle i like sterk grad.
4. Fredag er mer fritid, spesielt for menn
Related content- Jeg må si jeg blir irritert når jeg ser at det er kø til fjellet torsdag, sier Trond-Morten Lindberg i BDO, og mener det er et problem at nordmenn ønsker å få til så mye på fritiden.
Og ja – vi tar oss i større grad fri på fredager enn før. Og særlig menn. Det viser Tidsbrukundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå fra 2012. De har målt tiden brukt på inntekstarbeid i tiårsperioden 2000-2010. De viser at færre er på jobb fredager enn før, og at vi i tillegg var kortere tid på jobb i 2010 enn i 2000.
Mønsteret er tydeligst for menn.
Andelen menn (blant alle mellom 16-74 år) som jobber fredager, har gått ned fra 66 prosent i 2000 til 56 prosent ti år senere.
Blant menn som har jobbet på fredager, er arbeidstiden 40 minutter kortere i 2010 enn i 2000, og er da i snitt på åtte timer og 20 minutter. Og mye av den frigitte tiden blir brukt til fritidsaktiviteter.
Og de som reiser på hytta en fredag, bruker opp mot fire timer mer på hytta eller landstedet denne dagen enn i 2000.
Resten av uken, mandag til torsdag, jobber menn nesten like mye som for ti år siden, og andelen som er på jobb, er uforandret.
5. Oppgavestyrt arbeid = mer overtid
Related contentYS Arbeidslivsbarometer viser at gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid varierer stort med i hvor stor grad man har klokkestyrt arbeidstid – det vil si om arbeidsdagen i stor grad er ferdig etter et visst antall timer.
Jobber du klokkestyrt, til faste tider, er gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid 35,83 timer.
Til sammenligning er gjennomsnittet 45,94 timer for de som har oppgavestyrt arbeid, der arbeidsdagen i svært liten grad er ferdig etter et visst antall timer
Kilde for: BT.no – Økonomi