Finans og økonomi

Laksegiganter slo hull i felles beredskap

Med bakgrunn i alle rømningene fra oppdrettsanlegg tok næringen på Vestlandet i 2013 selv initiativ til å bygge opp en beredskapsorganisasjon etter modell fra oljebransjen.

Vestnorsk Havbruksberedskap (VHB) skulle være en medlemsorganisasjon som dekket kysten fra Lindesnes til Stad.

Planen var å bistå oppdrettere med en gang en rømning skjedde, samtidig som de skulle drive et kontinuerlig beredskapsarbeid for å gjøre næringen generelt bedre rustet til å håndtere rømninger.

8. desember 2013 tikket det inn en e-post fra Stig Nilsen til de andre oppdretterne som hadde vært med å diskutere opprettelsen.

Nilsen er konserndirektør for havbruk hos verdens nest største lakseoppdretter, Lerøy Seafood.

«Lerøy Seafood Group har gjennom vår ledelse i Sjøtroll Havbruk og Lerøy Vest AS gitt tydelig tilbakemelding om at vi ikke støtter etableringen og at vi ikke ønsker å delta i denne gruppen.».

«Vil undergrave miljøtiltak«

Sjøtroll Havbruk eier et av for foreløpig syv anlegg som tidligere i januar ble rammet av stormen «Nina». 63.000 regnbueørret rømte fra Sjøtrolls anlegg ved Angelskår utenfor Osterøy. Selskapet har samme ledelse som Lerøy Vest.

Nilsen utdyper i eposten: «Lerøy Seafood Group mener opprettelsen av VBH er unødvendig og at dette vil kunne svekke og undergrave de gode miljøtiltakene næringa gjør i fellesskap».

Begrunnelsen for ikke å delta i samarbeidet var at Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening (FHL) har et miljøfond som selskapet mente overlappet mye med hva et eget beredskapsorgan ville dekket.

I tillegg understreker konserndirektøren i e-posten at FHL også er i gang med å utrede mulighetene for å opprette en egen beredskapsorganisasjon med regional forankring.

– Vår beredskap er god nok

En av initiativtakerne til beredskapsorganisasjonen skal, etter det BT kjenner til, ha vært verdens største lakseoppdretter Marine Harvest. De skal imidlertid også ha snudd og vendte til slutt tommelen ned for det regionale initiativet.

– Vi oppfattet initiativet som godt og viktig, men så viktig at vi ville løfte det til nasjonalt nivå i stedet for regionalt, sier Ola Helge Hjetland, kommunikasjonssjef i Marine Harvest i dag.

Han understreker at de ikke hadde noe ønske om å skrinlegge prosjektet, men at de så at dette gjaldt hele landet, og at de derfor ville løfte det opp på et nasjonalt nivå gjennom FHL.

– Hva synes dere om hva FHL har gjort videre med dette initiativet?

– Du må høre med FHL om hva som har blitt gjort videre. Jeg vil ikke si noe om FHLs prosjektarbeid.

– Mener dere beredskapen er god nok slik som den er i dag?

– Det har vi ikke gjort oss opp noen mening om. Vi mener vår beredskap er god nok. Vi har ikke noen tanker forøvrig om næringens beredskapsarbeid, all den tid vi føler vi gjør et godt arbeid. Vi og resten av næringen har en nullvisjon. Så lenge det fremdeles rømmer fisk, har vi selvsagt en jobb å gjøre for å forbedre oss.

– Oljenæringen er forbilledlig

En av dem som jobbet med å utforme forslaget til hvordan beredskapssamarbeidet skulle se ut, konsulent Even Søfteland, mener den siste tidens rømninger viser at beredskapen ikke er som den burde være.

– Samarbeidet ble aldri noe av fordi det var noen parter som ikke ville være med. Ut over det vil jeg ikke kommentere annet enn at beredskapen rundt rømninger har vært altfor svak. Se på oljenæringen, måten de organiserer beredskapen på er forbilledlig for alle andre næringer langs kysten, sier han.

Alle oljeselskapene som opererer på norsk sokkel, har siden 1978 vært organisert i Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO). Organisasjonen jobber for å ivareta oljevernberedskapen på norsk kontinentalsokkel og for å kunne bekjempe oljeforurensning for operatørselskapene

Frustrerte mindre aktører

I nettverket for lokaleide oppdrettere, Salmon Group, er de tydelig frustrert. Flere av deres medlemmer opplevde rømninger etter «Nina».

– Det ble veldig stille om denne saken etter at den falt. Man har i hvert fall ikke funnet en ordning per i dag som er god nok, sier Øyvind Kråkås som er informasjonsmedarbeider i nettverket.

Han mener ideen var god.

– Man burde ikke ha sluppet den. Vi tenker å undersøke hvor vi står i forhold til det initiativet og se om det kan være grunnlag for å blåse i glørne. Vi må ha på plass en slik beredskap om vi så må bygge den helt på egen hånd, sier han.

Kilde for: BT.no – Økonomi