– Jeg hadde aldri lagt hodet på blokken hvis jeg ikke trodde at dette var et godt selskap hvor det er mulig å få ting til, sa Frederik Mohn til BT før jul i 2013. Da hadde en av landets rikeste arvinger vært med på en redningsaksjon for riggselskapet Songa Offshore, der han selv måtte ta hovedansvaret for å sikre det børsnoterte selskapet videre. En manøver som endte med at Mohn-arvingen nå eier halvparten av den største riggoperatøren som driver for Statoil. I et riggmarked der bunnen har falt ut, mener ekspertene han gambler høyt.
– En investering i Songa-aksjen vil vi karakterisere som svært høy risiko, gitt selskapets tynne egenkapitalsituasjon. Vi tror selskapet vil trenge mer penger allerede neste år, sier analytiker Sondre Stormyr i Danske Bank Markets, som følger Songa Offshore tett.
Sank til bunns
Det var nok ikke helt slik den hjemvendte Frederik Mohn hadde sett utfallet for seg da han plasserte de første pengene i Songa sommeren 2010. I begynnelsen så det lyst ut. Men allerede rundt påsketider året etter snudde markedet. Siden 30. mars 2011 har aksjekursen, med noen få unntak, vært i utforbakke. Under nedturen fortsatte arvingen til Mohn-dynastiet å kjøpe. Høsten 2012 beregnet Finansavisen det urealiserte tapet i Songa til 680 millioner kroner.
«Tre forhold er helt avgjørende for meg når jeg gjør en stor investering. Et solid grunnarbeid, for å forstå alle deler av virksomheten. Metodikken, som stort sett handler om å gjøre egne analyser, og å stenge alt annet ute. Og så tradingen, som handler om å vite hvordan du plasserer kjøps- og salgsordrer, uten å tenke på hva megleren måtte mene», forteller Mohn i boken «Høyt spill: Norwegians vei til himmels: kampene, sjansene og suksessen», skrevet av journalist Jacob Trumpy.
Gransket for innsidehandel
Høyere spill skulle det bli. Høsten 2012 fortsetter aksjekjøpene, og ett av dem utløser granskning hos Finanstilsynet. Mohns selskap Perestroika hadde kjøpt aksjer for 12 millioner kroner tre dager før Songa Offshore annonserte et viktig riggsalg. Kursen stiger, og den unge bergenseren står på listen over innsidere i selskapet. Dermed mistenkes han for å ha utnyttet innsideinformasjon.
Nyheten sprer seg som ild i tørt gress. Som toppsjef i familiekonsernet tok det seg dårlig ut å være under granskning. Etter det BT kjenner til hadde det allerede vært stilt spørsmål ved om ikke aksjespekulasjonene tok oppmerksomheten bort fra driften av familieselskapet.
Mye skriverier
Den 3. desember 2012 smalt bomben. Frederik Mohn valgte å trekke seg som toppsjef i Frank Mohn-konsernet, mindre enn to år etter at han overtok. Senere kom det frem at uenighet om strategi var årsaken. Men faren Trond uttalte da sønnen gikk at «det hadde vært jævlig mye skriverier om andre saker», og mer enn antydet at innsidesaken i Songa hadde med sønnens avgang å gjøre. Anklagen ble henlagt av Økokrim, men Mohns advokat og styreformann, Tom A. Thorkildsen, uttalte at hovedeieren gjerne skulle sett handelen ugjort.
Aksjekjøpet ble heller ingen økonomisk opptur, og gjennom 2013 ble det klart at Songa Offshore måtte hente inn mer penger. Investor Arne Blystad, kjent som en av blystadbrødrene fra jappetiden på 80-tallet, solgte seg ut med et tap på 1,6 milliarder kroner. Blystad hadde vært med i Songa helt fra starten i 2006. Han ønsket de som skulle ta selskapet videre lykke til.
Sammen med investoren Christen Sveaas og Fondsfinans hadde Frederik Mohns selskap Perestroika AS garantert for en fulltegning av de 610 millioner aksjene, når nye penger skulle hentes inn. Resultatet ble at Perestroika kjøpte nesten to tredjedeler til en pris på rundt 900 millioner kroner. Ved utgangen av 2013 hadde Frederik Mohn brukt om lag to milliarder kroner på sine Songa-investeringer.
Verdien halvert
Deretter startet oljeprisfallet i fjor sommer. Riggrederiene ligger først i verdikjeden og rammes raskt av at oljeselskapene kutter leting etter ny olje. Riggratene blir brått og brutalt halvert. For eierne betyr krakket at pengestrømmen stopper og rigger går i opplag. Daglig koster riggene i et slikt opplag mellom 700.000 kroner og halvannen million. Enda verre er det at inntektene uteblir. Riggmarkedet er spillet for dem med skikkelig mye kapital. De med flest likvide milliarder kan gjøre billig kjøp i slike tider, mens de som ikke har mer penger fort kan tape alt.
For Frederik Mohn og de øvrige Songa-eierne har nedturen i riggmarkedet halvert verdiene deres. Det er mildt sagt dramatisk. På papiret er verdifallet på Mohns aksjer over én milliard kroner i forhold til hva de ble kjøpt for. På børsen er Mohns Songa-aksjer nå verdt rundt 650 millioner kroner. Om han ikke vil gå på et smertelig tap er han på et vis bundet til masten som hovedaksjonær i selskapet.
Mer kapital
Ved Busan-verftet i Sør-Korea ligger selskapets fire nye rigger til en prislapp på 5 milliarder norske kroner hver med dagens dollarkurs. Disse skal leveres i løpet av året, og går alle inn i åtte års kontrakter med Statoil. Dagsleien er på 3,6 millioner daglig per rigg. De lange kontraktene er positive for Songa. Andre riggselskaper sliter med å få arbeid til flåten. Men ekspertene mener likevel de svimlende inntektene ikke vil være nok til å betjene kostnadene i riggselskapet, som også har tre eldre rigger som går ut av kontraktene sine i 2016.
– Slik vi vurderer Songa, må selskapet trolig ha tilførsel av kapital i løpet av neste år. Selskapet har etter vårt syn en kapitalstruktur som ikke bærekraftig gjennom en langvarig nedtur i det norske riggmarkedet, sier analytiker Robert A. Jensen i Sparebank1 Markets.
Analytiker Sondre Stormyr mener også at Songa vil trenge mer kapital neste år.
– I 2016 vil det være stor sannsynlighet for at selskapet vil berøres på samme måte som bransjen forøvrig når de tre eldre riggene går av eksisterende kontrakter med Statoil, sier Stormyr.
Gjeld på 21 milliarder
Når de fire nye riggene er levert, vil rederiet ha en samlet gjeld på 21 milliarder norske kroner. Det er et betydelig problem mener analytikeren.
– Denne gjeldsbyrden mener vi er for stor å bære uten ny egenkapital, og vil blant annet medføre brudd på lånebetingelsene til selskapet, forklarer Stormyr videre.
Det aller viktigste for hovedeier Mohn er å få de nye riggene på plass, uten forsinkelser og nøyaktig i den stand de har lovet Statoil. Oljeselskapet vil lete med lykt og lupe i kontraktene etter alt som kan gi dem mulighet til å reforhandle leieprisene for riggene.
I riktig retning
Songasjef Bjørnar Iversen lar seg ikke knuge av gjeld og et marked som har endret seg dramatisk. Han mener at selskapet har god drift, og at det meste fortsatt peker i riktig retning for riggrederiet.
– Vi mener selskapet er fullfinansiert, og har ingen planer om å hente inn mer kapital i forbindelse med leveransen av de fire riggene, sier Iversen.
– Analytikerne mener en ytterligere utsettelse vil kunne koste dere dyrt?
– Når noe skal bygges nytt, er det alltid ting som kan oppstå. Den situasjonen får vi i tilfelle håndtere. Men slik det ser ut nå, vil selskapet ha nok kapital til å få levert riggene, sier Songa-sjefen.
Han er mer opptatt av å fortelle at Songa Offshore nå er i ferd med å bli et vestlandsselskap.
– Alle våre syv rigger er i Nordsjøen og skal ha Mongstad som supportbase, med driftskontorene våre i Stavanger, Bergen og Stjørdal. Vi ansetter mannskap fra hele Vestlandet og har industribyggeren Frederik Mohn som hovedeier. Vi er den største aktøren på boring hos Statoil, og blir en betydelig aktør i offshoremiljøet langs kysten. Dette gleder vi oss over, sier Bjørnar Iversen.
Kjempebonuser
For å lykkes med det arvingen av Mohn-konsernet nå kaller industribygging, følger han i farens fotspor med å betale sine viktigste ledere godt. Slikt bygger lojalitet. Etter kriseåret 2013 fikk Songa-sjefen Bjørnar Iversen 10,8 millioner i bonus oppå lønnen på 2,4 millioner. Finansdirektør Jan Rune Steinsland fikk 6,7 millioner i bonus etter å ha vært ansatt i bare to måneder i 2013.
På Fjøsanger har den risikovillige investoren etablert sin egen organisasjon. Både finansdirektør og teknisk direktør er ansatt. De skal blant annet sikre at de godt betalte sjefene i Songa gjør det som må til for å løfte selskapet ut av hengemyren i et riggmarked alle prøver å rømme fra.
– Jeg har ingen kommentar til riggmarkedet eller vår investering i Songa, sier Frederik Wilhelm Mohn.
Kilde for: BT.no – Økonomi