Dinside I går skrev vi om såkalt HD-lyd, altså lyd som teoretisk er bedre enn CD.
Mange store aktører bruker nå dette begrepet i markedsføringen av både mobiltelefoner og ymse former for bærbart og stasjonært lydutstyr.
Samtidig kunne ørelege Lommelegens øre-nese-halsspesialist Mads H. S. Moxness bekrefte at det faktisk ikke er mulig å høre de frekvensene HD-selgerne snakker om.
– Blir faktisk litt dårligere lyd
Også uavhengige blindtester bekrefter dette. Ja, noen går til og med så langt som at HD gjør lyden verre.
– 192kHz digitale musikkfiler har ingen fordeler. De er ikke helt nøytrale heller. I praksis er lydkvaliteten litt dårligere, konkluderer xiph.org.
Livlig debatt
Den kjente lydprodusenten Morten Lindberg mener derimot at HD-signaler påvirker lyden positivt også i det hørbare område, og at det er en rekke faktorer som ikke er forsket på når det gjelder menneskets evne til å oppfatte musikk.
LES OGSÅ: Betaler du for lyd du ikke hører?
Saken vakte livlig debatt, og i skrivende stund har det kommet inn rundt 200 kommentarer. Et flertall avfeier HD-lyd som tøv, mens et lite mindretall (som fordeler seg på studio- og hifi-folk) mener det er fullt mulig å høre forskjell.
Inviterte til lyttetest
I den siste gruppa (hifi-folk) befinner Geir Tømmervik seg. Tømmervik er daglig leder i butikken Oslo Hi-Fi Center, og har helt siden 1970-tallet vært en kjent skikkelse i Oslos hifi-verden.
Han inviterte oss til butikken for å høre selv.
ÅRSAKEN? Dette strømfilteret er nødvendig utstyr dersom man skal høre forskjell, mente Tømmervik.
Skal man gjennomføre en objektiv test, må to ting være på plass: Man må forsikre seg om at man ikke vet hva man hører på, og utstyr og innstillinger (herunder lydnivå) må være likt.
Dessverre klarte vi ikke å få til noen av disse tingene hos Tømmervik, så vi kan altså ikke betegne denne testen som objektiv. Men forskjell, det hørte vi.
LES OGSÅ: Lydkabler til over hundre tusen pr. meter
DAT-innspilling som utgangspunkt
Som testlåt brukte Tømmervik «Mining for Gold» fra albumet «The Trinity Session» med gruppa Cowboy Junkies. Innspillingen ble gjort på en DAT-opptaker i 1987. Opptakskvaliteten er i beste fall 16 bit 48KHz, altså bare litt «bedre» enn CD-kvalitet i utgangspunktet.
UTSTYR: Platespilleren troner på toppen, men her var det digitallyd som gjaldt.
LES OGSÅ: TEST: Bowers & Wilkins CM1 S2
Via en DAC fra tyske Burmester ble signalet samplet opp til 24 bit 192kHz, altså beste HD-kvalitet.
Klarere, luftigere og flere detaljer
Da vi vekslet mellom 16/44.1 og 24/192 (vi visste til enhver tid hvilken versjon som ble spilt) var det ikke tvil: HD-versjonen låt langt luftigere. Bakgrunnsstøyen er uvanlig høy på denne innspillingen, som er gjort i et trafikkert område i Toronto. Den trådte fram klarere og mer detaljert, syntes vi.
Men som sagt: Her er det jo snakk om den samme lydfilen som blir spilt av. Den eneste forskjellen er at den blir skalert opp via en god og dyr DAC.
LES OGSÅ: Derfor betyr kabelen praktisk talt ingen ting
Hjemme (på et mer beskjedent, men like fullt godt anlegg) hadde vi på forhånd testet to versjoner av «Brown Eyes» fra Fleetwood Mac-albumet «Tusk». En i 24/192-versjon fra HD Tracks, og den andre samplet ned til standard CD-kvalitet (16/44.1). Det var altså snakk om samme miks og master – ikke noe tull der.
LES OGSÅ: Fjernet superdyre kabler fra butikken
Vi lurte oss selv
Etter først å ha spilt 16-bitsversjonen syntes vi at 192-versjonen var mye bedre. Men da vi gikk tilbake til 16 bit, syntes vi at dette låt enda bedre.
Og da skjønte vi fort at vi ble lurt av oss selv.
Og en rask veksling fram og tilbake mellom de to formatene (med nøyaktig samme lydnivå og avspillingsutstyr) avslørte at vi faktisk ikke hørte noen forskjell.
Nå må denne skribent ta forbehold om sine 58 år gamle ører. Ører som forøvrig er like gamle som Tømmerviks.
Musikkelskere, ikke ingeniører
Dessverre var det av tekniske årsaker ikke mulig å få gjentatt denne prosedyren med utstyret på Oslo Hi-Fi Center.
Vi kunne med andre ord ikke vise entydig at skeptikerne tar feil. Men så er det da heller ikke ingeniører som tråkker ned gulvteppene på Oslo Hi-Fi Center. Det er det musikkelskere som gjør.
Kilde for: Data – DinSide.no