Dinside Da Apple lanserte sin første iPad i 2010, ble produktet en umiddelbar og gedigen suksess. En viktig årsak var at selskapet slapp produktet akkurat på riktig tidspunkt.
Tynne skjermpaneler var omsider blitt svært gode. Berøringsfølsomheten var blitt treffsikker, ytelsen bra uten behov for vifter, og batteritiden slo de aller fleste PC-er på markedet.
Og Apple hadde ingen reelle nettbrett-konkurrenter.
Bjørn Eirik Loftås er fagredaktør i Dinside, og har fulgt nettbrettutviklingen tett i mange år.
Drømmen om en surfeplate i sofakroken var imidlertid langtfra ny – Apple hadde selv vært med på definere brettkategorien allerede i 1993 med Newton MessagePad 100, og i årene før iPad-lanseringen hadde en rekke produsenter prøvd seg med halvdårlige løsninger uten den store suksessen.
Nec Versa
Best huskes kanskje Microsofts storsatsing på Windows XP tablet PC Edition i 2003. Nec var tidlig ute med noen ganske så tynne brett basert på platformen, du kan forresten lese vår omtale her. Særlig populære ble produktene aldri, til det var teknologien, appene og markedet altfor umodent.
Det mange ikke vet, var at allerede i 1998 hadde det norske selskapet Screen Media klar en prototype av en surfeplate som de kalte FreePad. Dette selskapet hadde en periode over 50 ansatte som jobbet med brettet, og all utvikling skjedde fra selskapets kontorer i Oslo.
Problemet var at alt måtte utvikles fra bunn av. Det fantes for eksempel ikke nettlesere som var beregnet for fingerstyring, og en så avgjørende detalj som trådløst nettverk var på et svært prematurt og ekstremt kostbart stadium.
I mangel av trådløse nettverksstandarder valgte Screen Media derfor den tyske DECT-teknologien, som var vanlig i trådløse fasttelefoner. Og for å si det slik: Det var ikke akkurat snakk om bredbåndshastigheter.
Den første versjonen av FreePad fra 1999 ble imidlertid bare produsert i rundt 200 eksemplarer som ble forsøkt solgt i Tyskland, uten særlig suksess. Versjon 2 var klart i 2001, og hadde mange egenskaper som først ble vanlige i brett ti år senere, som støtte for apper og bank-funksjoner. Prosjektet ble imidlertid altfor dyrt, selskapet gikk konkurs og FreePad rakk aldri fram til butikkhyllene.
Her ser du noen bilder av FreePad:
Samme år prøvde også noen av de store aktørene seg med nettbrett, eller «web-pads» som de ble kalt, men knapt noen kom i ordentlig produksjon.
Heller ikke LG klarte det. De presenterte sitt brett – som de fantastisk nok kalte Digital iPAD – hele ni år før Apple kom med sin første iPad. Brettet var Linux-basert, og hadde trykkeskjerm som du måtte bruke en penn for å bruke.
Nøkkelordene Linux, trykkeskjerm og penn var vel ikke akkurat plussord hos den gemene hop.
Den første ipad: LG viste fram Digital iPAD under CeBIT-messen i Hanover i 2001.
I en reklame samme år lovet LG at produktet skulle dukke på det koreanske markedet innen 12 måneder. Det skjedde aldri.
Ingen har heller noensinne bekreftet eller avkreftet at Apple har kjøpt rettighetene til å bruke iPad-navnet fra LG. Det som imidlertid er bekreftet, er at Apple lisensierer navnet iOS fra nettverksgiganten Cisco …
Så hvorfor tok det hele ni år før det kom et dugandes brett på markedet? Noe av forklaringen ligger i dotcom-krisen som rammet teknologibransjen hardt i årene etter 2001, og senere kom finanskriser på løpende bånd i noen av verdens viktigste økonomier.
En annen viktig forklaring var et stabilt godt PC-salg, som økte år for år. Produsentene så rett og slett ikke noe stort poeng i å tenke noe mer på brett.
Apple derimot, med perfeksjonisten Steve Jobs i spissen, befant seg i en særrolle. De hadde allerede opplevd stor suksess med iPod Touch, iPhone og økosystemet rundt. De kunne dermed med relativt enkle grep, ikke bare vekke til live en sovende produktkategori, men ta fullstendig kontroll over den fra første dag.
Forspranget til konkurrentene var stort, slik det var da selskapet lanserte sin første iPhone i 2007, og slik det ser ut til å være på smartklokkefronten med Apple Watch. Det tar alltid noe tid for konkurrentene å hente inn slike forsprang, men vi vet at det skjer – hver gang.
Men først ute har Apple sjelden vært. Heller ikke med iPad.
Les også:
Slik velger du rett nettbrett
Nokia er tilbake – med et nettbrett!
Kilde for: Data – DinSide.no