Dinside Se for deg en kvinne med mord i blikket, svette i panna, en toåring på armen og tyve kilo i hver hånd. Lag tusen identiske kloner av henne. Slipp disse løs i èn og samme gate.
Stryk det. Slipp dem løs på ett og samme kjøpesenter.
Gi dem så joggefart i tilfeldige retninger. La dem bumpe rundt i fri dressur. Gi alle urealistiske tidsfrister for å nå ett og samme mål. Motivér dem med gamle barndomstraumer og prestasjonsangst. Utfør morbide eksperimenter, som å få dem til å stå i meterlange køer i trange lokaler. Krydre med overraskelser som tomme bankkort, fulle bleier eller ekstremvær.
Du sitter da med utgangspunktet for et voldelig dataspill, en alternativ zombiefilm eller en helt vanlig julehandel. En julehandel jeg i år ikke orket å ta del av.
Samtlige av årets julegaver ble derfor handlet inn med rolig julemusikk og kald juleøl, i min egen lune julesofa, med min bestevenn internett på fanget. Her er hva jeg lærte.
INTERNETT: Sånn ser internett ut. Han har all tid i verden til bare deg, skaffer alt du peker på og går tidvis i legefrakk.
1. Internett har én kunde
Da jeg bodde i Porsgrunn betydde en travel julegate kjente fjes, brede smil og koselige fakler. I Oslo betyr en travel julegate marerittet jeg skisserte over.
På internett er det ingen gater, køer eller for den saks skyld; mennesker. For alt du vet, er det bare du som er inne i akkurat den butikken akkurat da. Du er butikkens eneste, og viktigste, kunde.
2. Internett har alt
Jeg skulle i år kjøpe et sjakkbrett til søster, i likhet med alle brødre i dette nyfrelste sjakklandet. Jeg kunne gått på bokbutikken og fått et plastbrett til 150 kroner, men gikk heller på internett som har sjakkbrett fra 100 til 10.000 kroner.
I tillegg til et hav av obskure sjakkbutikker fant jeg de forede arbeidshanskene til svoger hos Felleskjøpet, fruktkurven til søster hos Jernia og alle lekene til de fire onkelbarna hos Toys «R» Us.
Det er klin umulig for handlegata å møte utvalget internett byr på. Det er David mot Goliat. Bare at slaget ikke vinnes med en steinslynge, men en diger katapult i rustfritt stål, kjøpt med fri frakt og 30 dagers returrett.
INTERNETT: Sånn ser internett ut. Hun er snill, klok og skaper tillit gjennom å stryke deg over håret.
3. Internett vet alt
I dagens Norge er butikkbetjening dessverre et yrke som ikke yter spesielt mye respekt. De har i mange tilfeller gått fra å være fagpersoner til selgere, og videre ned til tilfeldig ungdom som hverken er fagpersoner eller selgere.
Internett er en diger messe av verdens flinkeste selgere og fagpersoner. Vegg i vegg med nettbutikkene ligger nemlig Google, hvor professorer står parat for å forklare hvorfor mørketida ikke blir gladere om bestemor får øreplugger med lys, og eksperter som forklarer hvilken mobiltelefoner du bør kjøpe til lillebror.
4. Internett er snill
Hvert år lurer min mor på hvor jeg fant de fjonge gavene, hvert år svarer jeg internett og hvert år rynker hun litt på nesa og spør om dette internettet egentlig er noe man bør stole på.
Ja. Internett er til å stole på. Faktisk kan internett være mer til å stole på enn fysiske butikker. Manglende tillit fra det norske folk gjør at selv de minste aktørene kaster åpne kjøp etter deg, og lovverket gir deg sterkere rettigheter enn du får i handlegatene.
INTERNETT: Sånn ser internett ut. Han er norsk, har liberale holdninger til åpningstider og ofte kule solbriller.
5. Internett er norsk
Den nye momsgrensa er en dårlig vits, og åpner ikke opp for noe særlig mer netthandel fra utlandet enn tidligere. Selv har jeg ikke noe voldsomt problem med dette.
For internett er ofte mer enn stort nok innenfor Norges grenser. Og jeg vil gjerne benytte anledningen til å minne alle bekymrede landsmenn om at joda; norske nettbutikker er såvisst norske.
6. Internett stenger aldri
Personlig har jeg ingenting i mot hverken søndags- eller kveldsstengte butikker. Det handler om arbeidsmiljø.
Men personlig har jeg enda mindre i mot hverken søndags- eller kveldsåpne nettbutikker. Det handler om ren egoisme.
7. Internett leverer
Det var med en viss spenning jeg gikk inn i de siste ukene før jul. Gavene var bestilt, men ikke ankommet. Så smalt det. Meldinger fra Posten rant inn på mobilen, og plutselig var det Posten som maste på meg, ikke jeg som maste på Posten.
Samtlige gaver kom fram innen en uke etter bestilling, og jeg kunne reise ett sted og hente alle varene.
Greit; jeg måtte stå i en aldri så liten kø først. Men folkene rundt meg hadde salige blikk. Knusktørre panner. God tid. Og en snodig fellesskapsfølelse. Vi hadde nemlig lurt oss unna julestresset sammen.
Hva med deg? Handlet du julegaver på nettet, og hvordan gikk det? Si din mening under!
Source: Økonomi – DinSide.no