Dinside Dinside rapporterte nylig fra våre eventyr med Clas Ohlsons Robox-3D-printer.
Kort sammendrag: 3D-printing er relativt enkelt og gøy, men ganske dyrt og meningsløst om du ikke vet nøyaktig hva du skal bruke den til.
Dyrt fordi printeren koster 11.200 kroner – ikke fordi selve printingen er spesiell dyr. Det følger med en plastrull med 240 meter, og en ekstra koster 300 kroner. Alt du ser nedenfor tok oss 43 meter å printe, og har altså kostet oss en femtilapp i ren plast.
Men er dingsene noe å hige etter? Njai. Du kan jo dømme selv. Her er hva vi har laget foreløpig.
1. Kaffekopp
…som hverken holder på vann eller kaffe, da vi printet den med kladdeinnstillinger på litt over én time. Om det uansett ville vært trygt å drikke fra en 3D-printa kopp, vet vi ikke. Men som penneholder? Ja, der gjør den en utmerket, og helt trygg, jobb.
3D-PRINTA: Kaffekopp.
2. Ting å ha ting i
…som til motsetning fra kaffekoppen bare skal gjøre dette, med et relativt fiffig design. Det fiffige designet gjorde dog at den tok fem timer å printe. Uten at det stoppet den fra å ha noen stygge tagger og tråder hist og pist, slik alle 3D-printa ting virker å ha. Før du finner fram spikkeutstyret, vel og merke. Ja; spikkeutstyr. Det følger faktisk med.
3D-PRINTA: Krukke.
LES OGSÅ: Nå kommer 3D-printerne til Norge – «Det er duket for en 3D-bonanza!»
3. Fjong lader
…til det som mangler fjong lader, i dette tilfelle Pebble Steel-smartklokka vår. Den magnetiske laderen festes inne i dingsen, så vi bare kan legge klokka i den printede holderen når det er ladetid. Pris: Fire timer venting.
3D-PRINTA: Pebble-lader.
4. Mobildeksel
…som knakk ved første forsøk på å stappe inn mobilen, og ikke passer spesielt godt uansett. Vi vet ikke om vi skal skylde på den ukjente designeren, 3D-printeren eller oss selv. Noe sier oss at vi må skylde på oss selv. Litt surt, i så fall, da vi brukte 4,5 timer på å printe den.
3D-PRINTA: Mobildeksel.
LES OGSÅ: Test av 3Doodler – nå kan du tegne i 3D
5. Bokstaver
…fordi bokstaver stort sett er det eneste vi klarer å lage helt selv. Altså uten å laste ned ferdige modeller fra nettet, slik alle de andre tinga i artikkelen er laget. Er du flinkere i 3D-modellering enn oss, er det selvfølgelig ingen grenser for hva du kan finne på. Men på vårt nivå åpner dette, om ikke annet, for noen artige gaver. Om folk synes navneskilt og den slags er artig, da. Håper det.
3D-PRINTA: Navneskilt.
6. Edward Snowden-byste
…fordi Edward Snowden! Som en byste! Ikke sånn for å bli politiske, eller for å gjenta oss selv, men hallo: Edward Snowden-byste. Selvfølgelig måtte vi lage en Edward Snowden-byste. Og vi var villige til å vente 15 timer på den. Forresten: Om du synes brillene ser stygge og teipa ut, og om du ser tendenser til skjegg, ser du helt rett.
3D-PRINTA: Edward Snowden-byste.
LES OGSÅ: 3D-printing vil revolusjonere fremtiden – kan snu opp ned på alt fra husbygging til hjertemedisin
7. En slags kabelholder
…som knakk ved første forsøk på å feste kabler i den. Men da fikk vi to! Som faktisk fungerer helt fint til å kveile sammen unødvendig lange kabler på pulten, og bare tok oss ti minutter å printe.
3D-PRINTA: Kabelholder.
8. Masse skrot
…altså, nå kan sikkert mye av det på denne lista klassifiseres som skrot. Men her snakker vi om rent skrot: Plastormer uten mål og mening, kryptiske kalibreringsmønstre og print vi måtte avbryte fordi de viste seg å ta hele arbeidsdagen. Vi håper gjenvinninga vil ha dem, så de en vakker dag kan bli en 3D-printa penneholder i en roteskuff et sted.
3D-PRINTA: Skrot.
LES OGSÅ: Denne 3D-printeren kan printe ut et helt hus på 24 timer
Men… hvordan!?
3D-printing høres smått magisk ut: Du kan laste ned modeller fra internett og skrive dem ut i fysisk form. Eller lage dine helt egne 3D-modeller, slik vi gjorde med navneskiltet, og se fantasien din (eller mangelen av den) materialisere seg.
Men det er ingenting magisk med en 3D-printer. Skrivere som Robox tar en tråd med plast, smelter den og spyler plasten ut litt etter litt. Fra bunn til topp, lag etter lag, ofte i timesvis, helt til objektet er ferdig.
Dette forklares best ved å bare vise det, så her ser du hvordan mobildekselet ble til:
Og her skriver vi ut kaffekoppen:
Kilde for: Data – DinSide.no