40 prosent av mannskapet på norske fraktebåter må noen ganger bryte sikkerhetsprosedyrene for å få jobben gjort. Nesten like mange sier de utsetter seg for farer, viser grunnlaget for et doktorgradsarbeid på NTNU.
«Jeg pleier å filosofere over det noen ganger. Vi har jo fått papirene i orden, men er det blitt bedre i virkeligheten? Er det bare papir vi produserer eller hva er det for noe? […] Statistikken til Sjøfartsdirektoratet er jo like dårlig den, vi kjører på land like mye.»
- En viktig del av reguleringen er at båter skal ha system for sikkerhetsstyring.
- Skipssikkerhetsloven og Forskrift om sikkerhetsstyringssystem for skip bygger på en internasjonal standard (ISM-koden) som ble innført på norskregistrerte næringsfartøyer i 1999.
- Systemet skal klargjøre hvem som har ansvar for hva om bord og i landorganisasjonen, med oppgavebeskrivelser for sikker drift, ulykkesrapportering og reaksjon i nødsituasjoner.
Utdraget er fra et intervju som doktorgradsstipendiat Kristine Vedal Størkersen på NTNU Samfunnsforskning gjorde med kapteinen på en norsk hurtigbåt under ett av hennes mange feltstudier. Avhandlingen ser på hvordan sikkerhetsreguleringen påvirker forskjellige nivåer innen norsk og internasjonal sjøfart.
– Mot sin hensikt
– Det er helt klart mye frustrasjon blant mannskapet på norske båter over sikkerhetsstyrings-systemene. Flere opplever at kompliserte systemer reduserer sikkerheten fordi det blir begrenset rom for egne vurderinger i operasjonene om bord, sier Vedal Størkersen.
Forskeren understreker at mange sjøfolk også ser positive sider med et mer systematisk sikkerhetsregime. Hun betegner det likevel som et paradoks at antall skipsulykker langs norskekysten økte med 24 prosent fra 2000 til 2012, i perioden hvor dagens sjøsikkerhetsregulering ble innført.
– Hva tror du dette kommer av?
– En kollega av meg forsøkte å bryte passasjerulykkene ned på enkeltrederier, og der ser man at mens noen rederier har økt skaderaten, opplever andre en nedgang i samme periode. Her kan mange faktorer spille inn. Det kan for eksempel handle om ulike rapporteringsrutiner, sikkerhetsreguleringer eller helt andre forhold.
– Sjøfartssikkerhet oppfattes som et fordyrende element av oppdragstakere, og derfor nedprioriteres dette i stedet for å bli et konkurransefortrinn, legger hun til.
– Uoverkommelig oppgave
Kristine Vedal Størkersen
Kristine Vedal Størkersen mener at for mange rederier kjøper standardiserte sikkerhetsstyringssystemer fra konsulenter for å oppfylle de internasjonale kravene, uten i stor nok grad å tilpasse dem det enkelte fartøy.
– Å lage et enkelt system som svarer på regelverket og passer båtens aktivitet og mannskap virker uoverkommelig for mange rederier, men det er mulig hvis de som kjenner dagliglivet om bord også kan det nasjonale regelverket og har interesse av å lage enklest mulige prosedyrer for båten, mener hun.
– Må oppsøke farer
I en spørreundersøkelse som Størkersen gjorde på ti norske frakteskip ble mannskapet konfrontert med påstanden: «Jeg bryter noen gang prosedyrene for å få jobben gjort».
40 prosent svarte at de var helt eller delvis enig.
En annen påstand lød: «Det forekommer situasjoner hvor det er nødvendig å utsette seg for fare for å få jobben gjort». Her svarte 37 prosent av de var helt eller delvis enig.
– Enkelte regler blir brutt på daglig basis. Sjøfarere er vant til å håndtere misforhold mellom teori og praksis, og står ofte i en situasjon hvor de mener at arbeidet blir sikrere når ikke alle prosedyrer følges, sier hun.
Myndigheter vil forenkle
Også representanter fra Sjøfartsdirektoratet som er intervjuet av forskerne, mener at enkle sikkerhetssystemer er bedre enn kompliserte. De skulle ønske at man kunne skrelle bort det meste og beholde det vesentlige og oversiktlige. Internasjonale standarder og politisk prioritering av økonomi og handelsinteresser hindrer dem ofte i dette, ifølge forskeren.
Kilde for: BT.no – Økonomi